Yes, da var jeg her igjen gitt...
Tom reiste til Riga på gutte-tur tidlig lørdag morgen, så da var det bare for meg å planlegge en helg uten mann. Skulle i bursdag til ei venninne på lørdags kvelden så derfor bakte jeg en kake som jeg kunne ta med på formiddagen, å gjett om jeg var glad når ettermiddagen kom at kaka var ferdig!!!
For som den aktive sjelen jeg er så har jeg jo tatt opp håndballen igjen etter 12 års pause, å denne helga var det kamp både lørdag og søndag. Hadde litt vondt i ryggen etter trening på torsdag, men tenkte jeg bare ville løpe det av meg når jeg ble varm... Men NEI, der tok jeg skikkelig feil!!! 5 minutter uti første omgang fikk jeg en god vridning ( med god hjelp av en MOTspiller!) i korsryggen å følte den kolapset som et trekkspill...
Å så er det meg i et nøtteskal igjen da: Tenkte at det er bare å fortsette å løpe, for setter jeg meg ned er jeg dømt til å stivne helt... Trodde jeg ihvertfall... Men der tok jeg sannelig feil igjen gitt... 3 minutter før slutt i siste omgang får jeg igjen et godt dytt i ryggen (det endte med straffe til oss) å da sa ryggen min takk og farvel til resten av kroppen....
Men så har jeg selvfølgelig verdens skjønneste svigerinne da, som også spilte kampen. Hun ble med hjem etter kampen å tok seg av ungene så jeg kunne slappe av litt før bursdagen. For jeg måtte jo levere den kaka. Men det ble ikke så mye mer enn det heller, for etter en runde med smertestillende og muskelavslappende så var det ikke noe bedre og jeg tenkte det var bedre å komme seg hjem , ta litt mer pain-killers å hoppe i seng...( hehe... kanskje ikke hoppe akkurat, ble vel litt mer sakte, forsiktig og behersket legging ja... ) Hadde alliert meg med Nora denna natta. Ho kunne sove nede hos meg sånn at hvis jeg ikke klarte å komme meg ut av senga søndag morgen, kunne hun gå opp til Jonas å leke med han i senga til svigerinna mi eller pappa hadde kommet seg ned for å hjelpe....
Men når jeg endelig hadde kommet meg under dyna, pustet ryggen min lettet ut, å det meste av smerten forsvant når jeg bare lå helt stille. Deilig!!!! Sov kjempegodt om natta, og da morgenen kom viste klokka 07.30 før Jønas våknet! Det trengte jeg virkelig! Skjønne unger altså! Å ryggen min var virkelig blitt bedre også. Det var ihvertfall godt.
Så derfor heiv jeg meg med på kampen i dag også!!!!! Litt smertestillende å så var jeg i gang igjen :)
Å ikke mer enn et par minutter uti kampen merket jeg noen knepp i ryggen å vips der var den nesten ikke vond... Tror det vonde ble byttet ut med en kraftig lårhøne i steden.... Men det er greit det, for jeg vil heller ha ei høne på låret enn et kolapset trekkspill til rygg. Utrolig hva litt håndball kan gjøre. med kroppen! Men merker det skal bli deilig å legge seg i kveld. Så får det heller bli en runde hos kiropraktoren til mandag for det er fremdeles noe som ikke er som det skal nedi korsryggen...
Høres helt utrolig å si det , men : Skal bli deilig med en helt vanlig mandag.........
Meg, familien og litt til..
søndag 30. januar 2011
lørdag 22. januar 2011
Supert, helt supert......
Så var jeg faktisk kommet meg så lang at jeg har fått meg en blogg.... Spennende.... For meg ihvertfall ( Hehe).
Er helt "grønn i hodet" av å ha spilt "Fang musen" spillet med Nora i noen timer. Noe mer irriterende spill tror jeg ikke er oppfunnet. Når man endelig har fått satt sammen alle delene (noe som tar lang tid å som man må gjøre hver gang man skal spille) så detter jo fellene sammen hver gang man kommer inntil brettet!!!!! Oh My Good sier jeg bare... Sitter å vrir meg å teller inntenst til 10 inni meg mens jeg smiler å ler til Nora, som selvfølgelig synes det hele er gørrmorro hver gang...... Håper og tror jeg blir litt mer tålmodig for hver gang vi spiller.
Er helt "grønn i hodet" av å ha spilt "Fang musen" spillet med Nora i noen timer. Noe mer irriterende spill tror jeg ikke er oppfunnet. Når man endelig har fått satt sammen alle delene (noe som tar lang tid å som man må gjøre hver gang man skal spille) så detter jo fellene sammen hver gang man kommer inntil brettet!!!!! Oh My Good sier jeg bare... Sitter å vrir meg å teller inntenst til 10 inni meg mens jeg smiler å ler til Nora, som selvfølgelig synes det hele er gørrmorro hver gang...... Håper og tror jeg blir litt mer tålmodig for hver gang vi spiller.
Abonner på:
Innlegg (Atom)